søndag 25. november 2012

Sjøslaget




  • Hammerfest står på hodet; FD, Altaposten og herværende avis flyter over av panegyrikk om Team Steinar og deres bravader i Oslofjordbotn. 
  • Det blir portrettintervjuer som inviterer til både gråt og latter.
  • Byen går tom for kontantkort.
  • Det blir helt stille i gatene under sending på lørdagskvelden.
  • Naboen i 4B farger håret i pur begeistring, og Grillkongen Geir gir ut kokebok.

Det Store Korslaget (DSK) er  over oss, og alle skal se på, og alle skal stemme. Kommer Team Steinar til å danke ut Team Lise? Hva med Team Fredrik, kommer de til å ha røde treningsdrakter? Hva med Guri, med sin internasjonale erfaring fra Grand Prix? Kommer altaværinger til å stemme på teamet til Sigvart, fordi han (den slue taktikeren) har uttalt seg positivt om sykehus i Alta? Og er det i det hele tatt noen som bryr seg om musikken, utover det at alle her i byen vet at Team Steinar ER BEST?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal mene; om korene, programlederne, reklamepausene, eller de underlige kommentarene (fra eksperter og andre). Musikken?
Vi kan slå fast at det er mange flinke sangere i koret til Steinar Albrigtsent; opptil flere av dem kommer fra Hammerfest, mens andre er fra Alta, Kirkenes eller Kvalsund, og sannelig kommer det ikke ei superdame fra Øksfjord også. 
Hva spiser disse folkene (mellom oohingen og aahingen og den lekre koreografien), for å holde konsentrasjonen oppe? Og hva spiser vi, jeg holdt på å si, for å holde konsentrasjonen oppe, mens koret synger sitt ene vers og sitt ene refreng (og ooher og aaher)? Organiske vitaminer, som vi får høre om i reklamepausene, eller noe annet, som det går kjapt å varme opp? Kommer grandiosasalget til å øke? Blir det utfordrere? Dr. Oetker? 

DSK er et ferdigprosessert konsept som vil kunne gå helt fint med ferdigprosessert mat. Det er til og med mulig at reklamepausene i programmet vil dreie seg om slik mat (i tillegg til vitaminene); kanskje har kjedebutikkene forberedt seg, med bugnende frysedisker? 

Jeg vet ikke, men hvis jeg skal se programmet (nettopp, ikke på grunn av musikken, men fordi det er så mange kjente ansikter med), så vil jeg lage mat som er god, og som ikke er ferdigprosessert. 

Taco er godt, kanskje med litt spennende kjøtt (som ikke må være deig), og litt godt, hjemmelaget tilbehør.

Guacamole lager jeg av ekte avocado (den ferdigprosesserte på boks består for det meste av erter).
Et halvt hvitløksfedd går i morteren, sammen med en teskje korianderfrø, en kvart teskje spisskummin, litt salt, en spiseskje olivenolje og en halv finhakket rød chili. Dette moses skikkelig, før jeg har i to modne avokadoer, og moser videre. Til slutt tilsettes tre-fire teskjeer med limesaft (husk å rulle limen litt hardt mot bordet før den deles i to, da kommer det ut mer saft) Litt finhakket, frisk koriander er godt her.

Til taco er det også godt med tomatsalsa; jeg finhakker smaksrike tomater (etter at jeg har tatt ut frøene), salter og peprer (fra kvern), har det i en liten bolle, før jeg heller på litt veldig god olivenolje. En liten sprut balsamicoeddik trengs for syre, før jeg rører det hele sammen. Hvis det finnes noe bladpersille i huset, finhakker jeg den, og drysser over.

Kanskje jeg jasser opp rømmen også, med sitronsaft, salt og et knust hvitløksfedd?

Osten jeg bruker er god sveitserost.

Jeg bruker ikke hermetiske maiskorn fra boks (selvom det beviselig er mais). 
Jeg hopper over maisen.

Hvis jeg har salat i tacoen, så kan det godt hende at det er finsnittet romano.

Det kan hende at jeg drikker godt øl til denne maten (med andre ord, ikke Sol). 
Eller vin selvsagt. 
Gjerne cava, for eksempel Soler-Jové Brut Reserva, som koster 108 kroner på polet i Hammerfest.

Veldig godt.

To be continued.

mandag 19. november 2012

Billiguka


I går traff jeg en kar som var i butikkbransjen. Han hadde ferske tall å komme med, hva gjelder nordmenns forbruk. 

En voksen nordmann bruker i snitt kr 32.000,- i året på mat. En gjennomsnittlig husstand bruker kr 70.000,- Disse tallene er før 15 % matmoms. "Do the math!", som det heter.

Jeg er av den oppfatning at god mat skal koste litt penger; de som har laget den skal liksom ha lønn for strevet, og dyrene som ligger ferdigslaktet på min tallerken skal ha hatt det bra. Fiskene også. Og grønnsakene. Kan jeg stole på det, hvis jeg kjøper dyrere råvarer? Eller billige?

Hvis man følger den REMA-appen som gir "middag til familien for under hundrelappen", og lager middag til 4 for, la oss si, 90 kroner per dag, så har den gjennomsnittlige husstand 102 kroner igjen på resten av dagens måltider. Det er mulig at det er nok. 

Jeg har sett meg lei på kjendiskokker som forteller meg at den og den billige råvaren er "kjempegod". Gi meg heller en kokk som sier at "suppa i denne posen her, mine venner, den smaker pulver, men den er råbillig!! 
Kjøp heller et stykke kjøtt, samt De fire store (løk, purre, gulrot, sellerirot), og gå hjem og lag suppa sjøl (du vet jo, at på baksiden av Toroposen står det at du må tilsette kjøtt eller fisk for å få "en mer smakfull suppe")!

Etter å ha regnet litt på hvor mye man bruker på mat i vår husstand (to voksne og en hund, litt barn eller annet selskap i helgene), fant jeg ut at vi bruker mer enn gjennomsnittsnordmenn på mat. Dermed ble det bestemt at uken før lønning (ikke lørdag og søndag), skule gjøres billig (som i et eksperiment, lizm) på middagsfronten, og etter en runde på butikken kom jeg hjem med råvarer for ca 240 kroner. Dette ble menyen:

Mandag: blomkålsuppe (oppskrift i forrige uke)
Tirsdag: salt svineknoke med kålrotstappe og kokte poteter.
Onsdag: gul ertesuppe (erter i bløt over natten, kraft og gjenværende kjøtt fra knoken. Gulrot og gul løk)
Torsdag: penne med brokkoli (oppskrift gitt tidligere i denne spalte)
Fredag: ertesuppa en gang til (den var jo veldig god, og det ble jo så mye av den).

Dette ble billig, god og næringsrik mat, med fornuftig bruk av rester. Jeg tror nok at mamma ville vært særlig stolt av ertesuppa (husk sennep og litt timian).

I tillegg ble det pizza på lørdagen, og lammebog på søndagen (oppskrifter gitt tidligere i denne spalte).

Ganske billig, og veldig godt, selvsagt.


mandag 12. november 2012

Suppe i sentrum 2


Jeg er egentlig veldig for å planlegge middagsuka, og det hender at jeg gjør det også. Det hender til og med at jeg følger den planen, bortimot til punkt og prikke, og da er jeg veldig fornøyd med både meg selv og bankkontoen.

Denne uka er ikke en slik uke, men på vei til butikken butikken i dag, fikk jeg det for meg at jeg kun skulle kjøpe to billige ingredienser, som sammen med det jeg hadde av rester i kjøleskapet, skulle bli en god og mettende middagsrett. 
Jeg kom hjem med en blomkål og en putt med matfløte, så da lå det liksom i kortene at det måtte bli blomkålsuppe. Jeg er klar over at jeg skrev om suppe for ikke så lenge siden, men bær over med meg her, fordi denne suppen er nydelig.

Til 2  gode porsjoner:

Skjær opp et middels stort blomkålhode i ganske små biter. Noen få av disse bitene hakkes opp til smuler, og settes til side. De ganske små bitene går i en kjele, før det helles på nok vann til å dekke. Tilsett en halv teskje salt, og kok til blomkålen er skikkelig mør. Sil av blomkålen (men ta vare på kokevannet), og ha den over i enten en mikser (og gi full gass), eller i et smalt litermål, hvor den kjøres til en veldig fin mos med stavmikser. 
Hvis det blir for grøtaktig, helles noe av kokevannet i. Mos igjen. Ha blomkålmassen tilbake i kjelen, og tilsett ca 2 desiliter matfløte. Kok sakte opp under omrøring. Kvern over sort pepper. La syde en stund, og rør stadig. Hvis suppen kjennes for tykk, ha i mer fløte, og rør igjen. Når det er to minutter igjen til servering, ha i blomkålsmulene. De gir ekstra smak og annerledes tekstur til suppen. Smak til med kvernet sort pepper, og eventuelt mer salt.

Jeg hadde 2 skiver bacon i kjøleskapet. Disse skar jeg jeg opp i små biter (lardons), som jeg sprøstekte.
Videre fant jeg noe grønt fra en purre, som ble skylt og hakket i veldig små biter.
Suppen ble øst over i skåler, hvorpå sprøstekt bacon og rå purre ble drysset over. Til slutt ble det ringlet over litt veldig god olivenolje.

Annet restegarnityr som egner seg i en slik suppe?
Pannestekte reker, som kanskje har bltt piffet opp med litt rød chili?
Daggammelt landbrød, som har blitt til krutonger i ovnen (olje, salt og pepper).
Skinke, kanskje til og med påleggsskinke, skåret opp i strimler. Kanskje sammen med litt salvie?
Lakserogn. Med dill?

Mulighetene her er mange, og dine valg av garnityr gjør nok at det hele blir 

veldig godt.

Og takk for det.

tirsdag 6. november 2012

Mat i mørket.


Mat i mørketiden, er det høstmat?
For meg er det ikke det. Starten på mørketida er den verste tiden på året, nettopp fordi det er så mørkt. 
Snøen har ikke lagt seg, og desember og adventstiden er enda ikke her. 
Jeg husker at i studietiden kalte vi november for portvinsmåneden; kanskje det er noe trøstende ved en slik drikk? De mandelaktige aromaene passer i alle fall i mørket, synes jeg, og når jeg tenker etter, så er det kanskje på sin plass å ta opp denne tradisjonen igjen?

Når mørketiden setter inn, er høsten over. Eventuelle poteter og grønnsaker er i hus, og frukt, bær og sopp er plukket og renset , rørt, syltet og saftet. Kanskje har man vært på jakt, eller man kjenner noen som har vært på jakt, slik at man har litt vilt i fryseren. 
Fårikålsesongen er over, eller i det minste på hell, men kanskje du er blant dem som har fått slaktet et lam? Kanskje har du hengt fenalår og pinnekjøtt til tørking? Supert, da har du noe å glede deg til.
Pinnekjøttet er til jul, kanskje fenalåret også; ingen av delene er i alle fall beregnet til mørketidens første fase.

Mat i mørket er på mange måter mat som ellers i året; den skal mette og være sunn, og den skal varme. 
Hvis du er som meg, så blir gjerne humøret bedre hvis du spiser god mat, og kanskje er du som meg på den måten at du bruker litt tid på å lage god mat? 
Erfaringsmessig er et godt måltid en forebygger mot de tingene vi ikke liker i mørketiden. En god kopp te også, og ikke minst en god kopp med varm sjokolade. Sammen med stearinlys.

Når vi blir mindre eksponert for lys, minker serotonin-nivået i hjernen, noe som igjen påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og aggresjonsnivået. Vinterdepresjon har altså en årsak, men kan heldigvis forebygges ved at vi øker inntaket av eksempelvis koffein og karbohydrater. Dette er dog ingen oppfordring til å spise mere snop, heller en oppfordring til å spise mere grovt brød, linser, bønner og gryn. Naturen er rar sånn, da slike råvarer er lette å få tak i, samt at de egner seg for oppbevaring, vinteren igjennom (husk at karbohydrater og lys ikke gjør at det produseres mer serotonin; det hjelper kun på utskillelsen av stoffet). 

Prøv linser til neste kjøttmiddag, slik jeg fikk servert dem hos min venn, Den usedvanlig dyktige kokken, for en tid siden:

Legg linser i bløt i et par timer. Hell av vannet, ha linsene i en kjele og hell på nytt vann og kok opp. Etter noen minutter siles linsene igjen, hvorpå de skylles godt. Varm litt smaksnøytral olje i kjelen, tilsett finhakket sjalottløk med litt salt. La løken svette litt, før du har i linsene og (minst!) dekker dem med god kraft (eller vann med litt fond eller buljongterning), og la syde til linsene er møre. Hell av eventuell kraft som er til overs. Smak til med salt og kvernet sort pepper, og tilsett smør eller veldig god olivenolje (så mye du har samvittighet til). I tilegg er det godt med noen urter, gjerne ferske. 
Stekt bacon i biter smaker også bra til. Gulrøtter i biter også; da har de gjerne kokt sammen med linsene.

Det er ikke noe i veien for å tenke internasjonalt. Man kan drømme seg sørover, i alle fall med maten. Bruke noen krydder og ingredienser som gir en annen varme? 
Dette er en super gryte i mørketida:

I morteren legges to fedd hvitløk, en spiseskje korianderfrø, en spiseskje fenikkelfrø, en halv stjerneanis, en tommelbit finhakket ingefær, en finhakket rød chili og litt salt. Dette støtes til en skikkelig grøt, før 3-4 spiseskjeer med olje helles i. Denne marinaden knas inn  i 1,2 kilo bogkjøtt av lam (med bein) som er skåret opp i biter (kjøtt av elg, rein og hjort går også bra). Etter noen timer settes ei jerngryte på høy varme, litt olje helles i, før alt kjøttet brunes (i flere omganger!) på høy varme. Litt hvetemel drysses over under bruningen. 
Kjøttet tas ut av kjelen, varmen skrus litt ned, hvorpå båter av fem små løk legges i gryta, sammen med litt salt og en en ny tommelbit med finhakket ingefær. Når dette er blankt og mykt, legges kjøttet tilbake i gryta, før man heller på  kokende vann slik at det går en centimeter over kjøttet og løken. Til sist tilsettes en halv kanelstang og saften av en appelsin, sammen med en neve med grovhakkede tørkede aprikoser. Lokk legges på, gryta går i ovnen, som står på 180 grader. Etter to og en halv time kommer gryta ut for å ha i 3 søtpoteter som er skivet opp. 
Gryta inn i ovnen igjen, denne gangen uten lokk, med temperaturen skrudd opp til 200 grader
Etter nok en halv time er gryta ferdig. En siste tøtsj i form av  grovhakket mynte strøes over gryta, rett før den kommer på bordet. 

Dermed har Marokko kommet til Hammerfest, og bragt med seg dufter med lovnad om jul og varme. 
Og mere lys, langt der borte
Maten serveres med husets krøkebærsaft, alternativt en enkel rødvin fra Rhonedalen.

Veldig godt.



mandag 5. november 2012

Mildrid Samuelsen fra Eidvågen på Seiland skrev i 1963 ned denne oppskriften på blodpudding:


2 liter blod
5 dl knust kavring
7 dl sammalt hvetemel.
7 dl farin
5 dl små havregryn
1 ts allehånde
1 ts ingefær
1 ts pepper
2 ss salt
500 g små rosiner

Bland kavring, sammalt hvetemel, havregryn og rosiner. 
Tilsett farin, salt og krydder i blodet, og pisk til alt sukkeret er oppløst. Deretter tilsettes melblandingen. Bland alt godt sammen til en jevn røre. Har man talg for hånden, og ønsker å bruke det, kan man tilsette noen terninger i røren nå. 
Røren legges så i for eksempel smurte brødformer, og settes i ovnen (vannbad) på på 170 grader. Etter 50 minutter sjekkes det om puddingen er ferdig, ved å stikke en kakepinne inn i den. Når den dras ut, skal det ikke henge fast noe røre.

Det var den usedvanlig dyktige kokken som ringte, og lurte på om jeg ville være med på å lage blodmat. Han og en kompis (Mildrid Samuelsens nevø, som også viste seg å være en usedvanlig dyktig kokk) hadde slaktet både lam og rein, og de hadde allerede gjort unna partering og tarmskylling (tarmene skal senere brukes til pølser). 

Jeg var i og for seg ikke vanskelig å be, siden jeg er veldig glad i slik mat (at det har vært en viktig del av norsk kosthold, kommer i tillegg), men jeg må si at jeg var spent også; det er liksom litt spesielt å stå der å jobbe med blod. Det gjelder å ikke søle, for å si det sånn.

Det gikk fint. Vi fulgte oppskriften, lot puddingen avkjøles over natta, og møttes morgenen etter for å smake. En god klatt med smør ble lagt i ei varm stekepanne, og skiver av blodpudding ble stekt slik at de fikk sprø overflate på begge sider. Når skivene kom på tallerkenen, ble det strødd over litt sukker, og det var det; blodpudding, slik den ble spist til formiddagsmat eller kveldsmat før i tiden.
På Stathelle spiste vi blodpudding til middag, med kokte poteter, smeltet smør og stekt kål. 
Speilegg er også godt til.

Mildrids nevø kunne også fortelle om blodpannekaker. Det får bli neste gang. Jeg er sikker på at også det er 

veldig godt.