Look to Snefjord! (nummer 1 i en serie)

Jeg vet at jeg har gått glipp av ølfestivalen her i byen, og det er leitt, og verst er det at jeg gikk glipp av Valentourettes. Trommisen i det bandet er rett og slett en liten helt, bare så det er sagt.

Men, jeg har altså vært i Snefjord, på Highland Games, et eventyr av en festival i en fjordarm med litt over tredve innbyggere. Det har vært helt supert, med konkurrenter fra to kontinenter, som med sine røslige kropper spiser noen flere bødskiver til frokost enn deg og meg.

Det er faktisk helt absurd å se på disse kiltkledde karene, når de for eksempel lemper ei 25 kilo tung kule fire og en halv meter opp i været. Eller når de kaster tømmerstokker. Eller det aller drøyeste; når de skal bære den 188 kilo tunge Snefjordsteinen lengst mulig.

Absurd er ordet.

Jeg må si et jeg nesten følte meg hensatt til Harry Potterland, der jeg sto på kjøkkenet og så på. Og da har jeg enda ikke nevnt de tre sekkepipespillerne, som også bidro til å sette stemningen.

Bak galskapen står et par (Hanne Grete og Trond) og deres familier, som alle er medlemmer i det som er den norske avdelingen av Clan MacKensie. Kilt bruker de også, store som små.

Vel er det sært, og vel er det absurd, men oppi alt sammen, så er det også vakkert, synes jeg; en årlig familiesammenkomst hvor man spiser og drikker, og ser på forvokste menn som slenger rundt på steiner og trestokker. Barna har sitt eget rusfrie arrangement, og de har kiosksalg hvor overskuddet i år gikk til suppekjøkken i Murmansk.

Jeg stod alså mest på kjøkkenet, under kyndig veiledning av ei dame fra Saraby, og sammen lagde vi, pluss to til, mat til opptil førti mennesker. Moro!

Og hva lagde vi, da? Vil lagde bidos og oksegryte (til publikum), fiskesuppe, kokt reinkjøtt med buljong, flesk og duppe, pasta med ragu av elgkjøtt og helgrillet lam (grillkongen Geir var fornøyd). Ved siden av lammet, så var nok det røkte finske flesket som det var gøyest å både tilberede og spise. Vi bakte tykke skiver av flesk i ovnen, og fettet som rant av ble brukt til duppe. Vi hadde hvetemel i fettet, og spedde med melk. Nesten en slags hvitsaus, altså, som vi smakte til med salt, pepper og sennep. Vi helte duppa over flesket, og serverte med kokte poteter. Veldig godt.

Jeg skulle gjerne ha drukket noe godt fra ølfestivalen til denne retten. Et norsk øl, for eksempel, fra Nøgne Ø eller Haandbryggeriet. Eller et annet lite bryggeri som jeg ikke har hørt om enda.

Kanskje jeg skulle drukket whisky også, det gjør man jo i Scotland, hvor inspirasjonen til alt styret ligger. Og whisky er jo godt, det vet jo vi, som til og med har den på multene.

Gravet hvalkjøtt med mango-chilisaus var forøvrig populært blant utøverne i Snefjord. Min nye venn, kjempen Peter fra Tyskland, fikk oppskriften. Moro, det også, at hvalkjøtt blir likt av folk fra kontinentet.

Og sommeren har vært her.
Herlig!