søndag 27. mai 2012

Mat fra en verdensmester


I den lille bygda Nuorgam i Finland (nabokummune med Tana) har de både vinmonopol (Alko) og to velassorterte dagligvarebutikker. Begge butikkene har i tillegg gode ferskvareavdelinger med mye godt kjøtt (og den beste av dem, Aurala, har et veldig godt utvalg i Mummikopper fra produsenten Arabia. Her i huset er vi nå oppe i 16 stykker). 
Det var på Aurala at jeg for første gang i voksen alder så en fersk lammebog, eller skulder, som det også heter (jeg kaller det også forbein, av og til). Den andre gangen jeg så lammebog, var her i byen, hos Finnmark kjøtt på Fuglenes. 
Heldige oss som har en slik butikk, den eneste av sitt slag i Finnmark.

Jeg virkelig elsker lammebog, bakt i ovnen ved lav temperatur, i fire timer. Jeg lager noen snitt i den ferske bogen (på begge sider), og har på godt med salt og pepper på begge sider. Under og oppå legger jeg også rikelig med hele hvitløksfedd, samt store mengder fersk rosmarin. Det siste jeg gjør før jeg dekker til med folie, er å dryppe over litt olivenolje. Så går langpanna i ovnen, som er satt på full guffe, for at lammet skal "komme igang". Idet døren til ovnen lukkes, settes temeperaturen ned til 170 grader.

Om lag fire timer senere har jeg kokt opp noen rotgrønnsaker, skåret i terninger; en liten kålrabi, noen gulrøtter, litt sellerirot, en pastinakk, kanskje etpar poteter. Dette lager jeg en grov mos av, sammen med en god klikk smør, samt salt og kvernet svart pepper.
Jeg heller fett ut fra langpanna før jeg har i litt kokende vann. Med en tresleiv skraper jeg rundt, slik at alle gode smaksstoffer som sitter der, løser seg opp i det varme vannet. Jeg tilsetter littt hvetemel, rører rundt til det tykner, har det over i en liten kjele. Så tilsettes en liten neve hakket kapers og en stor neve hakket mynte, og kanskje litt kyllingbuljong (eller mer vann). 
Stol på meg her, det blir helt supert.

Servér kjøtt (som er så mørt at det i og for seg kan plukkes av beinet med fingrene) og mos sammen med varm saus. Veldig godt.

La det være sagt, at dette ikke er min oppskrift. Denne kommer fra Jamie Oliver, gutten som via et vikarinnslag på en BBC-serie fra The River Café ble stjerne over natta. Som hadde sin første tv-serie som 22-åring, og som nå, i en alder av 37 år, kan se tilbake på 16 kokebøker, like mange tv-serier, flere priser (deriblant MBE og TED), samt at han har reddet masse skakkjørt ungdom via restaurantprosjektet Fifteen. At han har gjort iherdige forsøk på å redde ungdom generelt fra et skakkjørt skolematsystem, både i Storbritannia og USA, skal man heller ikke kimse av. 
Kanskje vi skulle be ham hit, til vårt land og vår by, for å vise ham det skakkjørte utvalget i norske dagligvarebutikker, og for å gi både oss og ham et tupp i baken til å komme i gang med å bruke supre lokale råvarer? Jeg skulle jaggu likt å se ham på torget med et utekjøkken, mens han tilberedte kråkeboller, blåskjell, sei og lam. Og multer, ikke minst multer!

Som omreisende kulturarbeider i fylket vårt, så er det ikke fritt for at det kan bli noen ensomme timer på hotell. Da er det greit med Jamie, siden Youtube har vært proppfull av ham. Min favorittserie er Jamie at home, hvor lammeoppskriften over er hentet fra. Nå er riktignok serien fjernet, men klippet hvor oppskriften vises, kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=lhWIrf-9_gw

Jeg har spist på Fifteen i London også, et veldig hyggelig og realt sted med nydelig italienskinspirert mat. Det jeg husker best derfra er en fantastisk salat (den het nettopp det, "fantastic salad") som blant annet inneholdt løvtynne skiver av sellerirot, trøffelolje og parmesan? Er det noen som har andre Oliverbøker enn meg, som har oppskriften på denne? Jeg har prøvd å lage noe liknende, men er ikke i mål enda. Men man skal da ikke gi opp?

onsdag 16. mai 2012

Stopp Pressen!


Mytene om tidligere redaktør i Dagens Næringsliv Kåre Valebrokk er mange. En av de mest holdbare er nok at han skal ha ment at det skulle lukte øl av journalister når de returnerte fra lunsjen.
Jeg tror nok at hvis du kom med et alkometer i diverse avisredaksjoner for noen tiår siden, og gjorde en test på journalister, enten utpå morgenkvisten, eller etter lunsj, så ville sannsynligheten for utslag med gult eller rødt lys være overhengende stor.

Men det skal den ha, pressen den gangen, at den ofte beit fra seg med gode artikler og gode overskrifter (og hvis det stod noe om flått noe sted, så var den gjerne ikke av monstertypen, og det hele var skrevet som en notis (gjerne blant annonsene). Mengden med kjendis-stoff var mindre også, og avdelingene som skrev om slike, var små. 
Det begynner å bli veldig lenge siden Marshall Mcluhan forfektet at "the media is the message". Folk lurte på hva han mente med det, den gangen, og noen gjør det vel fortsatt. Jeg tror at Kristoffer Schau var inne på noe i Morgenbladet for to uker siden (du finner artikkelen på morgenbladet.no). 
Og Schau er glad i øl, det er jeg helt sikker på.

Det er mulig at Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås også er glad i øl; han skriver i alle fall godt, og i forrige uke hadde han en bra kommentar (med utgangspunkt i jordbruksoppgjøret) om norsk matproduksjon. Han påviser med klare tall at norske bønder har vært flinke til å modernisere og effektivisere landbruket, uten at de har fått noe særlig igjen for det. Han skriver at "tilskuddene (til bønder) utgjør en stadig mindre del av statsbudsjettet. I 1978 var de åtte prosent. I 2011 utgjorde de 1,7 prosent. Norge bruker altså relativt sett stadig mindre offentlige midler på landbruket". Og jeg kan tillegge at mens nordmenn for 50 år siden brukte 50 prosent av budsjettet på mat, hadde det sunket til litt over 20 prosent i 1973. I 2009 var vi nede i tolv prosent.
Samtidig har vi de dyreste butikkene (som er styrt av fire matvarekjeder hvis eierfamilier er blant de rikeste i landet) med det dårligste utvalget i Norden.
De butikkjedene som selger kjøkken og kjøkkenutstyr går også så det griner, sies det. Er det Grandiosaen (28 millioner solgte i fjor, dog ikke mer en 50 prosent av pizzasalget) som krever superutstyret?

Men altså, stopp pressen! 
Her om dagen oppdaget jeg (pussig nok) en stor boks med andeconfit på nærbutikken. 
Den kostet tre hundre kroner. 
Jeg kommer nok til å kjøpe den, da confitert and er noe av det beste jeg vet. Det er skikkelig fransk bondekost, en tilberedningsmåte fremkommet av nødvendighet, da confit er er en måte å preservere mat på. I den boksen som jeg kommer til å kjøpe, vil jeg finne fire-fem andelår som ligger i andefett. De er egentlig ferdig tilberedt, da de langsomt har blitt gjennomstekt i (sitt eget) fett. Siden er de avkjølt i det samme fettet, og der ligger de nå, i boksen, og venter på å bli varmet opp igjen, i ovnen, gjerne under grillen i de siste minuttene, slik at skinnet blir sprøtt. Så er de klare, og alt fettet har rent bort, reservert for potetsteking. 
Noen vil ha stekt sopp til, kanskje jeg også. 
Hvis det i tillegg finnes rødkål i butikken på denne tiden, så tar jeg den med og breserer den. Eller jeg gjør det samme med endiver, eller rød radicchio. 
Kanskje dette er høst eller vintermat, men det blåser jeg i, her jeg fortsatt venter på våren.
Kanskje det ikke er journalistmat, heller? Jeg ville ikke drukket øl til et slikt måltid.

Stopp pressen en gang til! 
Her kommer det mer for 17. mai, og senere grillmåltider:
Lag potetsalat med kokte potetskiver som fortsatt er varme når du blander inn mye vinaigrette (veldig god olivenolje, hvitvinseddik, finhakket sjalottløk, kanskje litt sennep, (hav)salt og kvernet svart pepper). Bland inn noen tynne skiver med reddiker også, og kanskje noen kapers. Muligens også en eller annen urt. Og mere havsalt.

Hipp hipp!





søndag 13. mai 2012

Hei og hopp, og gratulerer med dagen 2.0


Hva spiser man på 17. mai? Is og pølse med lompe? Begge deler er i alle fall veldig godt. 

Hva drikker man på 17. mai? Hva med champagne eller annen sprudlende vin? Jeg kan ikke tenke meg noe som slår en knusktørr champagne (i vårsola) på en slik festiv dag. I tillegg kan man jo servere sjimpansebrus og solo. Og vann, selvfølgelig.

Ellers vil jeg slå et slag for rødbeten, og kanskje til og med en salat med den i hovedrollen. Jeg får tak i små, ferske rødbeter, og baker dem i ovnen (200 grader) til de er møre. Skreller av skallet og skjærer dem i for eksempel små båter. Blander dem med endiveblader, løvtynne skiver av rødløk, og biter av chevre (fra Frankrike eller Haukeli). Heller over dressing laget på veldig god olivenolje, rødvinseddik, sennep, salt og pepper. 
I denne salaten passer det også veldig godt med ristede, honningglaserte valnøtter; jeg klemmer dem i biter og rister dem i ei tørr stekepanne. Når de gir fra seg en uimotståelig lukt, har jeg i en liten klikk smør og like mye honning. Tar panna av plata, rører litt rundt, lar nøttene bli lune. Nøttene går i salaten, og siden det er 17. mai, så kan jeg jo strø over noen stemorsblomster, litt lavendel, eller kanskje gressløkblomster? Hvis jeg har.

Asparges er også godt. Jeg har de i panna, på høy varme, med en skvett vann. Det er ferdig al dente på noen få strakser. Jeg har på litt veldig god olivenolje, salt og kvernet svart pepper. Kanskje Dijonsennep. Eller parmesan.

Kanskje en gulrotsalat? Tynne skiver gulrot i en dressing av veldig god olivenolje, litt revet ingefær og friskpresset  limejuice? Med salt og kvernet svart pepper, samt fersk koriander. Eller knuste korianderfrø.

Litt fisk kanskje? Spekelaks og eggerøre med gressløk? Jeg kjøpte en pakke med frossen gressløk her om dagen, og den var utmerket.

Blåskjell? Et fedd finhakket hvitløk og litt finhakket sjalottløk surres i solsikkeolje med litt salt i en kjele. Kanskje litt finhakket chili også. Jeg heller i et nett eller to med blåskjell som jeg har fjernet byssustråden på. Jeg har sjekket at de lever også (de skal lukke seg når man banker på dem). Rister litt på kjelen, heller i et lite glass hvitvin, setter på lokk. Rister av og til, og etter noen få minutter åpner skjellene seg, ferdig!  Setter kjelen rett på bordet, med godt brød til å  suge opp kraft. Pynter kanskje med noen remser med vårløk som er skjært på langs (hvis noen skjell nekter å åpne seg, må de ikke spises. Kast dem i søpla!).

Og hva med litt fenalår og jordbær. En norsk variant på den italienske klassikeren med melon og skinke. Nydelig.

Hvis noen lager ei kransekake og tar med i selskapet, så blir jeg veldig glad. Tenk om de til og med har laget den selv, seig og god?
Eller ei bløtkake. Med multefyll, som er tilsatt litt whisky. Og ristede valnøtter. Ingen protester herfra.

Eller is, hva med is?  Kanskje jeg skal prøve å lage blåbæris? Og bringebæris? Som sammen med vaniljeis blir min variant på tress? Det hadde vært moro.

Hipp hipp hurra!


mandag 7. mai 2012

Tre lister


"Livet er merkelig - hvis man nekter å godta annet enn det beste, så hender det ofte at man får det."
F. Somerset Maugham
!. Dette er eksempler på mat og og råvarer som jeg ikke har i huset:

Pølsedigg, påleggsdigg, egentlig alt som slutter med "digg".
Posekålrotstappe, posepotetmos, poseertestuing.
Sånne små pølsekuler.
Diverse avskjær av kylling, markedsført som for eksempel nuggets.
Annet avskjær som kalles noe hipt.
Lungemos.
Scampi.
Oppdrettsfisk.
Sånn fem-om-dagen-drikk med rare svarte bær i. Genuint vcndt.
Lett majones, lett brus, lett saft. Andre "lette" produkter.
Ferdigkokte poteter og ferdigkokt kålrotstappe. Ferdige fløtegratinerte poteter.
Vanlig Norvegia (smaker nesten ingenting).
Gulost fra Synnøve Finden (smaker ingenting).
Alt som kaller seg "gourmet"-etellerannet.
Ferdigskrelt "edel-løk" (vel er jeg lat, men dog…)
Halvstekte brød.
Peach Canei.
Kebabkjøtt eller kebabdressing. 
Nugatti.

2. Dette er eksempler på mat og råvarer som det hender at jeg har i huset:

Fersk pasta.
Enkelte typer frossenpizza. Ofte minst like god som pizza fra Peppes. Og mye billigere.
Blodpudding.
Solo.
Peanøttsmør. Bare litt usunt, men veldig godt.
Fersk gjær.
Posesuppe. På jobb har jeg rett i koppen også.
Poppemais.
Sild.


3. Dette er eksempler på mat og råvarer som jeg gjerne har i huset: 

Tørket pasta.
Diverse tørkede bønner.
Veldig god olivenolje.
Solsikkeolje.
Ferske grønnsaker (alltid løk og gulrøtter).
Frosne grønnsaker (alltid selskapserter).
Hermetikk (dog ikke joikakaker eller spagetti á la Capri)
Isbiter.
Ost som smaker noe (inkludert parmesan)
Ansjos eller sardiner.
Sitroner og annen fersk frukt.
Ferske og frosne bær
Kaffebønner av god kvalitet.
Svart te (mest i pose, egentlig).
Diverse typer mel.
Sukker.
Mørk sjokolade.
Øl.
Vin.
Eddik.
Cous cous.
Poteter.
Egg.
Sennep.
Forskjellige typer ris, inkludert risottoris, som for eksempel Arborio:

Hvis jeg vil lage risotto, så starter jeg med å finhakke et fedd hvitløk og en sjalottløk. Dette går i en medium varm kjele som allerede har mottatt to spiseskjeer veldig god olivenolje. Jeg lar dette bli mykt sammen med litt salt. Det neste blir å tilsette ris i ønsket mengde. Jeg rører rundt og lar alle riskorn bli dekket med fett, før jeg har i en klunk med hvitvin (eller litt hvitvinseddik) som kjapt absorberes av risen. Så har jeg i en øse god og kokende kraft. Rører rundt til kraften er absorbert. Ny øse, mere røring. Absorbsjon. Øse og røring. Slik holder jeg på i ca søtten minutter, eller til risen ikke ikke trekker til seg mere veske. Da har jeg i noen terninger med smør, eller noen spiseskjeer créme fraîche. Når dette er inkorporert har jeg i en god del parmesan.
Jeg vil at risen skal være al dente, og jeg vil at risottoen skal være kremet. Hvis den er for tjukk, har jeg gjerne i litt mere kraft,

Her om dagen lagde jeg risotto med kyllingkraft. Mot slutten tilsatte jeg litt selskapserter.
En annen gang lagde jeg risotto med kraft kokt på skall fra kongkrabber. Da hadde jeg i krabbekjøtt på slutten.
Jeg har laget risotto med stekt skogsopp også. Med oksekraft.
Den beste risottoen jeg noengang har spist, hadde ingen tilsetninger foruten parmesanost. Det var i Parma.

Veldig godt.